Tjøme kommune
Postadresse: , 3145 Tjøme
Besøksadresse: Rødsgt. 36, 3145
Telefon: 33 06 78 35
En by i endring
Produksjonsliste
Program

En by i endring

Se alle bilder, videoer, lydklipp, vedlegg

En by i endring – Arkitekturvandring      

Tønsberg - en by i endring består av en byvandring etterfulgt av et arkitekturverksted på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Byvandring

Bygningers form og farge henger sammen med den tid de er skapt i og hvilke funksjoner de har. Med utsyn over kanalen får elevene et innblikk i hvordan byen har endret seg fra middelalderen og frem til i da. Målsetning er å gi elevene økt innsikt og bevissthet rundt følgende temaer:

• Ulike arkitektoniske stilarter og hvordan de gjenspeiles i Tønsbergs arkitektur.
• Lokalhistorie, arkitektur og byens identitet.
• Moderne arkitektur. Materialer, form og funksjon.
• Rommets betydning, bakgårder, torg og grønne lunger
• Bygningsvern, rivning eller gjenbruk? Eksempler på gjenbruk av historisk arkitektur.

Arkitekturverksted – en ny bydel

Verkstedet knyttet til dette prosjektet har fått en vri, nå skal elevene få bygge med LEGO (LEGO Architecture)!

Etter at Lego ble oppfunnet i 1958 har over 400 milliarder legoelementer blitt laget. Et unikt produkt med et fantastisk stort potensiale. Nettopp derfor har man også sett muligheten og benyttet det i ulike pedagogiske sammenhenger i forbindelse med læring og forståelse innen mange fag.

Med en mengde ulike legoklosser vil elevene først få innblikk i konstruksjon og størrelse forhold med utgangspunkt i enkle oppgaver. Slik vil elevene oppleve at enkle moduler satt sammen oppleves som bygninger.

Deretter får elevene i oppgave enkeltvis eller i par og lage en egen bygning.

Vi ser på legoklossen som et unikt verktøy fordi dette er noe elevene har kjennskap til fra før, samtidig vil de i løpet av disse oppgavene få en ny måte å tenke LEGO og konstruksjon på.

Vi avslutter med å sette alle bygningene sammen slik at vi i fellesskap kan snakke om de ulike ideene og tankene som oppsto underveis.

Ved hjelp av øvelser og egne konstruksjoner håper vi elevene vil få kjennskap til noen av de arkitektoniske grunnprinsipper som; rom, skala, masse og tetthet, overflate og symmetri, moduler og repetisjon. Og selvfølgelig eksperimentering og fantasi!

Lærerveiledning

Fra Læreplanen

I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner.

Arkitektur

• Samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet.

Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkle håndverksteknikker. Etter 4.trinn

• Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger. Etter 7. årstrtinn
• Samtale om arkitektur, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger.

Forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon. Etter 10. årstrinn.

Matematikk

• Bygge tredimensjonalle modeller.

Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkler, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Etter 7.trinn

Historie

• Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller billedkunst i tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. Etter VG3

Norsk

• Bruke et egnet ordforråd til samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger. Etter 4.trinn
• Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. Etter 7.trinn
• Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon.
• Reflektere over hvordan vi påvirkekes av lyd, språk og bilde.

Etter 10.trinn

• Lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet. Etter VG3

ORDBANK

• grunnform – bygningens form sett ovenfra
• fasade – en bygnings ytterside
• etasjer og fag - horisontale og vertikale linjer i en bygning

grunnmur, vinduer,dører, trapper og tak

• utsmykning – søyler, tempelgavler, buer, skulpturer, utskjæringer
• omgivelser – er bygget tilpasset eller bryter det med stedet det ligger?
• konstruksjon – hvilke materialer er bygning oppført i? – mur, tre, stål, betong eller glass eller en kombinasjon av alle disse.
• funksjon – hva er det bygget som? - hva brukes bygningen til nå
• restaurering – hel eller delvis tilbakeføring av et bygg til en tidligere tilstand
• riksantikvar - arbeider for at kulturminneforvaltningen blir best mulig ivaretatt og nyttiggjort i et samfunn i endring

Antikken – perioden fra ca. 500 f.Kr. til 500 e.Kr

Gresk arkitektur – kjennetegnes av symmetri, regelmessighet, balanse og harmoni. Med betoning og kontrast mellom det bærende og og de bårne, søyle og bjelkelag (arkitrav-arkitektur).

Romersk arkitektur – er inspirert av den greske og har gjerne rundbuede åpninger (arkivolt-arkitektur) – Colosseum.

Middelalderarkitektur – utvikling og ny-tolkning av klassiske arkitekturelementer som bl.a. kommer til uttrykk ved utradisjonelle sammensetninger.

Klassisime – er inspirert av antikken og utgravingene i Pompeii i 1748 fikk stor betydning.

Historisme ca. 1780 – 1900 – henter internasjonale stilelementer fra ulike stilretninger – gresk og romersk antikk ble gjerne brukt til offentlige bygg og gotikk til kirkebygg og skoler.

Sveitserstil i Norge 1840 – 1900 - kjennetegnes bl.a. ved store overhendende saltak og rikt utformete gavler

Dragestil ca.1880-1910, norsk arkitekturstil i tømmer med drageornamentikk, inspirert av eldre norsk byggekunst som stavkirker og vikingskip.

Jugendstil ca. 1890 – 1915, er med sine flytende, bølgende og asymetriske linjer inspirert av organiske former fra blomster og planter, viser seg i konstruksjon, dekorelementer i interiøret såvel som som i eksteriøret

Funksjonalisme ca. 1925 – 1940, her er bruk, materialer og konstruksjon bestemmende for utformingen – form følger funksjon – kjennetegnes av flate tak, rene veggflater og vinduer samlet i vindusbånd, detaljene er få og enkle.

Samtidsarkitektur er den arkitektur vi bygger i samtiden – nå. Den forteller noe om vår tids smak, kultur, politikk og økonomi.

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Nøtterøy kommune
  • Idé/opplegg: Haugar Vestfold Kunstmuseum

Multimedia og vedlegg

Bilder

Haugar Vestfold kunstmuseum
Foto: Haugar Vestfold kunstmuseum
En by i endring1
En by i endring2
En by i endring3
En by i endring4

Vedlegg

Visuell kunst / Arkitektur
Trinn: 8 - 8
Praktisk informasjon
Kontaktperson utøver
Haugar 33 30 76 70
Programlengde
2 timer og 15 min
Maks publikumsantall
30
Arena / rom
Haugar Vestfold kunstmuseum
Merknad
Omvisningen starter ved gangbrua over til Kaldnes, videre over torget og opp til Haugar Kunstmuseum. Vandringen vil foregå utendørs og vare ca. tre kvarter. Vi setter av 2 timer og 15 min på omvisning med verksted. Elever og lærere bør kle seg etter været.
Vedlegg
Arrangører
Arrangert av:
Nøtterøy kommune